Bakgrunnen til konseptet.
Jeg ble over en periode kjent med utfordringene til jeg vil «bo hjemme lenge»når mine foreldre kom i en fase hvor det ikke lenger var en selvfølge at de klarte oppgavene i hjemmet selv. I tiden som gikk ble situasjonen tydelig verre og de fikk akutt behov for ulike former for tjenester.
De bodde i en leilighet som var lettstelt, men etterhvert var det ikke lenger trygt å være hjemme. I perioden var det mange fall og gjentatte besøk på legevakten, innleggelse på Ullevål, Aker og midlertidig opphold på sykehjem.
En dag fikk jeg ikke kontakt med de på telefon. Jeg dro fra jobb og låste meg inn. Begge hadde falt. De hadde trygghetsalarm, men den hadde de ikke på seg. Begge hadde ligget på gulvet i 8 timer. Dehydrerte og i svært dårlig forfatning noe som resulterte i nok en innleggelse på Ullevål i en uke. Så hjem igjen.
Hjemmetjenesten var hos de 4 ganger pr dag. Men døgnet har 24 timer, og jeg var i full jobb. Jeg var redd for de, følte meg maktesløs og følte jeg ikke strakk til i det hele tatt. Det eneste jeg ville var at de skulle være trygge og ha det bra.
En episode endret situasjonen. Vi hadde vært hos de om kvelden. Pappa var litt uklar. Hadde hatt endel små drypp gjennom flere år. Jeg ringte til hjemmehjelpen og ba de dra innom den natten for å sjekke opp ytterligere. Telefonen kom kl. 02.00 med beskjed om at de hadde funnet mamma på badet med brukket lårhals. Hun hadde store smerter. Pappa skjønte ikke hva som skjedde og hadde ikke mulighet til å hjelpe henne.
I perioden etter dette fulgte det opphold på ulike sykehus, forskjellige sykehjem før de kom sammen på Grefsenhjemmet, der de bodde sammen inntil min far døde nær 92 år gamle. Her hadde de det godt, men spesielt han lengtet hjem helt til det siste.
Antall personer som er 70 år eller mer i Norge forventes å mer enn dobles fra 624 000 i 2018 til 1,35 millioner i 2060.
Antall som er 80 år eller mer vil øke fra 222 750 i 2018 til 697 000 i 2060. Befolkningen som helhet forventes å øke til om
lag 6,5 millioner i 2060 (SSB, 2018).

De som blir eldre skal bo lengst mulig hjemme. En undersøkelse fra 2006 har overskriften:
«Frykter sykehjemmet mer enn døden»
I artikkelen snakkes det om at nytenkning må til for å møte individuelle behov.
Utfordringen min var å finne informasjon raskt og enkelt for å sikre at mine foreldre fikk den hjelp og trygghet som var mulig. Ikke bare gjennom hjelpemiddelsentralen, eller hjemmehjelpen i bydelen. Jeg savnet å ha dialog med fagpersoner med erfaring om løsninger som var mulig å få til i eget hjem for å ivareta de grunnleggende menneskelige behovene, behovet for trygghet både for de og for meg og sosial kontakt for en verdig og meningsfull tilværelse.

Portalen Smart-Velferd samler smarte løsninger, veiledning/kompetanse og produkter/tjenester innen smarthus og mestring for individuell tilpasning i eget hjem uansett alder eller situasjon.

Forbrukeren kan søke informasjon i portalen og få kontakt med lokale leverandører/installatører, lokale tilbud/tjenester og få en oversikt over hvor man kan henvende seg i sitt lokale miljø for å få råd/veiledning. Portalen vil gi en oversikt over offentlige tilbud, men også tjenester som kan kjøpes privat for å få et tilpasset hjem til eget liv.
Lokale tilbud fra seniorsentre, frivillighet og grupper/lag kan fremme sine aktiviteter som forebygger mot ensomhet og fremme helse, sosiale muligheter og livsglede.

I den digitale portalen og på de fysiske lokale møteplassene er målet kompetanseoverføring mellom rådgivere, helsepersonell, kommune, leverandører for at flere skal få best mulig innsikt i hva som finnes på markedet.
Hvilke avtaler det offentlige selv har, men også synliggjøre hvilke muligheter som finnes for økt kunnskap. Dette for at de som møter mennesker i sitt arbeid gjennom helse kan gjennom økt kunnskap og informasjon gi veiledning til det beste for en som søker råd og veiledning for eget eller andres bruk.

Tone
Konseptutvikler